****** Tenke, tenke igjen********

Jeg har vel egentlig ikke skrevet så veldig mye om meg selv, tror jeg... uansett føler jeg at jeg skylder dere en liten oppdatering, siden jeg leser deres inneste tanker...

Pga at familien leser på bloggen, har jeg vært usikker hvor mye jeg skal skrive.

På det  fysiske plan er jeg et vrak, jeg prøver å skjerme mine nermeste med å ikke fortelle direkte hva legene sier, men jeg har jo en dødelig sykdom, en sykdom som ødelegger de indre organer, jeg kan ikke få donert noe organer da kroppen ikke tåler det... Tror det er det tøffeste for familien at jeg ikke få stå på donor listen...

Jeg  har operert så mange ganger at kroppen tar kun opp sukker for å overleve, derfor får jeg næringen igjennom sonde, 6 timer i døgnet nå, for magen er såpass bra at jeg kan "guffe" litt opp på farten... Jeg skal kun spise det jeg har lyst på, ikke tvinge i meg mat da jeg har sterk angst for mat jeg ikke tåler å det er masse forskjellige mattyper...

Så går jeg på sterke cellegift kurer, hadde min 50 ende kur nå, så av 66 kurer begynner jeg stadig å nerme meg slutten, å dette og kortison/steroider sammen er siste utvei...

Så har jeg laukemi, som ikke kan behandles, det er veldig komplisert, de prøver iallefall ¨å gjøre det beste¨¨å hele tiden se om det kommer medisiner jeg kan ta, grunnen til at jeg ikke kan ta de vanlige cellegift typene er for den ene jeg burker er fersk biologisk cellegift...

Så har jeg bipolar lidelse/ shizoaffektiv, de er ikke enige om hva jeg egentlig har... men en av dem...   Jeg har en stor traume problematikk, både igjennom fysisk sykdom og seksuell missbruk (der har jeg eller pappa gått igjennom retten å vunnet) men straffene er lave...  Jeg har hatt spiseproblemer hele livet pga av sykdommen min, og jeg har mistet mange av mine nermeste i selvmord, jeg har altid bodd hos min far, til barneværnet kom inn i bildet, da jeg har bodd i rushjem...

Legene og psykiatrikerne er ikke helt enige om den psykiske biten, da jeg er så fysisk syk, at de mener det ikke er rart jeg har det vanskelig psykisk...
At jeg er alt for aktiv i gode dager og deprimert  når jeg har vondt og er skuffet over alt jeg har blitt frarøvet i livet og alt jeg ikke vil klare å oppnå som jeg ønsker..

Ja det var kortversonen, ellers kan dere jo spørre om dere lurer på noe...

klemmer <3