Har dere noen gang følt at noen er virkelig egoistiske?
At de kun prater om seg selv, medisinene sine,diagnosene sine, så vil de ikke høre et ord på hva andre har å si?
Jeg føler det på endel personer...(ikke i bloggene, men i RL) Personer du har prøvd å støtte og støtte, men når du trenger litt støtte, sitter de enda i sin egen verden!
Jeg har lett for å skyve disse personene bort, jeg blir sliten, mos i hodet av å høre på det samme hele tiden, å det er ikke måte på hvor synd det er i dem, oppkastfobi, heis fobi, flyfobi, ellers depresjoner...
Jeg er en person som bruker å lytte, jeg synes det er godt å lytte til andre, for da får jeg tankene bort fra den alvorlig syke og ødeleggende kroppen min, da får jeg tankene bort fra urettferdigheten om at jeg ikke får behandling for laukemien, at riksen har sagt nei til donor og stamcelle behandling....
Da får jeg lytte til andres problemer å vekk med mine..
Jeg liker å gi min støtte eller gi tilbakemelding i bloggene, jeg leser alltid dere andres blogger, før jeg skriver i min egen og kommenterer på kommentarene jeg har fått. Jeg sjekker alltid facebook og bloggesiden der, og en annen hemmelig gruppe før jeg ser på kommentarene av bildene mine eller statusen min.
Enda sårer det meg hvis venninnen min aldri spør hvordan det går med meg, eller skal vi gå en tur ex.
Tilslutt kommer jeg til poenget, er det kansje jeg som er egoistisk, kansje er det jeg som setter en standard som er for høy for andre, kansje jeg krever for mye, kansje burde jeg gå mere inn i meg selv å godta mere fra andre og ikke forvente noe tilbakemelding..
Det er vanskelig, for man prøver jo å være støtte til folk rundt seg, men man har jo et indre ønske om å bli hørt selv, jeg har så problemer med å finne ordene.... Jeg skal si dem, så avbrytes jeg, å da er ordene vekke. Så derfor får jeg aldri sagt det jeg skulle, omså det er helt vanlige ting..
Nei det er rare tanker som plager meg i natt og i dag... Skal ut med psyk.sykepleier å gå tur nå, men det er ingen av de faste, så da tør jeg ikke si noe til henne :(
Gleder med til all ferie er over :)
<3
Jepp den følelsen har jeg kjent på mange ganger. Nå har jeg sagt til noen nye folk jeg prøver å bli kjent med at jeg ønsker at vi kan finne på koselig ting sammen, og at vi ikke prater sjukdom hele tiden, for da kan det hende vi blir så altfor sliten av hverandre at vi ikke ønsker eller klarer å a kontakt sammen, fodri vi blir mer slitne. Tru vi hadde hatt godt av å vært sammen bare for å gjøre koselige ting sammen.
SvarSlettMen er ikke alltid det har blitt mottat godt merker jeg. Når jeg har sagt det så, har dem bare fortsatt på å snakke sykdom og hvor fært dem har det. Så er det spørsmålet da om man fortsatt skal ta vare på disse menneskene eller om man ikke skal? Det syntes jeg er vanskelig, siden man er jo fortsatt glad i dem.
Og ofte får jeg høre av andre at da bør jeg tenke på meg selv, og skyve de menneskene fra meg igjen.
Vanskelig det der egentlig..
Klems:)
Synes ikke du krever for mye. Det er bare rett og rimelig at når man gir så skal man få litt tilbake innimellom også.
SvarSlettJeg kjenner til fenomenet med såkalte meg-mennesker, som bare snakker om en selv hele tiden. Heldigvis har jeg greid å luke ut mange av disse etterthvert. Man blir sliten av å alltid måtte være den som støtter og hjelper til, mens når man selv trenger hjelp eller noen som lytter så blir man sittende alene. Og det sårer, helt klart.
Jeg synes definitivt ikke at du forventer for mye. Du fortjener noen som lytter og hjelper til du også.
*klem*
Ja,har noen sånne folk ja. En av dem kutta jeg kontakten helt med,hun sugde all enerig ut av meg,jeg maktet det bare ikke. Men har også andre som kun skal snakke om sitt. De kan spørre hvordan jeg har det,men det tar ikke lang tid før de skal snakke om seg selv,selv om jeg har begynt å snakke litt om meg og mitt...Jeg føler meg ofte som en støttespiller uten å få mye støtte selv.
SvarSlettKlem
Bra at jeg ikke er alene med den følelsen i allefall hele tiden.. Jeg var redd for at jeg for egoistisk å setter standarden høyere en jeg burde :(
SvarSlett