Ingen tittel - bare tanker

Psykologen i går, ja hva skal jeg oppsummere? Hun og psykiatrikeren hadde funnet ut at de ville legge meg inn, alle som har lest i min blogg fikk med seg forje innleggelse, å hvordan det ble....

Hjæælp ! Jeg nektet, jeg grein, jeg vil ikke, da må dere inn med fylkeslegen, for jeg makter ikke å havne i en slik situasjon flere ganger, da tar jeg livet mitt ! "ikke det glupeste å si fant jeg ut etterpå, når jeg ville hjem"

Det er sikkert mange som er innom bloggen som ikke vet om innleggelsen der jeg ble så mobbet, at jeg grein meg over på ei anna avdeling etter 3 uker, da maktet jeg ikke mere.

Det var "higing" etter mest oppmerksomhet, jeg fikk jo hjemmesykepl. dit hver kveld for å legge ned sonden, noe som de burde kunne på et psyk sykehus også.

Så slapp jeg jo måltidene, jeg spiste de jeg ville, pannekaker, grøt, loff med nugatti ex. men all mat jeg er redd slipper jeg å spise.

Dette falt jo ikke i god jord, for når de andre spiste, kranglet, kastet maten i veggen, manipulerte personalet, mens personalet satt der en time å passet på at ingenting kom opp igjen, gikk jeg og en person tur, vi var å hentet hundene å gikk på fjellet å koset oss..

Men så ble det så ille, for jeg ødela jo innleggelsen for alle de andre, i de andres øyne, personalet prøvde jo å forklare at folk hadde forskjellige grunner til å være der, men det gikk ikke inn på noen, å folk begynte å krangle om å få være med på tur i stedet for å spise og slik..

Jeg ba jo om overflytting, men de mente at de andre på avdelingen måtte lære seg til å se mere en kun seg selv... De måtte kunne se at andre hadde andre problemer og at de individuelt måtte legge opp behandling etter det, men det ble jo ikke bedre, det ble værre og værre, jeg er en veldig følsom person når det kommer til å føle og ta på stemningen. Så da fikk jeg flytte over til sør 1.

Nå ville de legge meg inn på en anna avdeling..  for traumebehandling, for de synes at de ikke kan behandle traumer poliklinisk hos meg, men jeg var jo sikker på at det kunne de, så spør hun: hva er den verste traumen du vil jobbe med? Jeg ble så paff, tankene gikk i kryss og tvers, ehhhh... Er det meningen at jeg skal svare på dette ?

Ja!

Jeg fant ikke noe å si, eller jeg hadde jo 100 ting å si, jeg turte det bare ikke der å da, det ble så flaut og ekkelt. Da var jeg ikke klar til poliklinisk traumebehandling, for da skal du kunne gå inn i traumene, hente fram følelser og så komme direkte tilbake til "virkeligheten" å kunne legge dette bak seg, før man går der i fra! OK! jeg skjønte poenget hennes.

Ellers opp 5 mg valium til, å at jeg måtte legge meg i sengen, de hadde fått inn beskjed at jeg nektet å legge meg i sengen. Nå har jeg jo  ordnet soverommet, har ingenting å nekte å legge meg for nå, men enda gjør jeg jo det. Det var det psykiatrikeren hadde satt av 30 min til, for alle blir psykotisk uten søvn og jeg måtte slutte å presse meg til å gå i flere dager uten søvn.

Så spurte de om jeg ønsket at de skulle gå igjennom journalen også med innleggelser for den var så stor, jeg mistet jo psykologen min for et halvt år siden, etter det fikk jeg henne som er enhetsleder for DPS her.

Hun hadde til nå ikke brydd seg om alt som har vært, heller fokusere fremover, noe hun brukte mye tid på å fortelle når jeg nektet innleggelse pga av forje forferdelige innleggelse. 

Så var jeg hos fysioterapauten, faktisk på lenge, jeg har hatt en virkelig lang pause i sommer, fra 1 juli til igår.

Jeg har fått en ny fysioterapaut, hun har hest, så da har vi jo mye å prate om, etter 20 års erfaring med hest.

Hun ville sjekke balansen min, jeg sa jeg hadde god balanse fra hoftene og oppover, men jeg kan ex ikke bruke stigbøyler når jeg rir, må ri med kne og sete pga av nevropatien. Men hun ville sjekke det, så jeg fikk en halv ball som jeg skulle stå på med 1 bein i en halvt min, uten å holde meg fast, det gikk problemfritt på høyre side, venstre side hadde jeg litt mere problemer, men jeg klarte å rette meg oppigjen hele tiden, så jeg ble stående på 1 fot i 30 sek der å uten å ramle ned.

Så sjekket hun endel annet å sa jeg hadde en enormt god grunnstyrke, noe som er veldig bra, siden jeg har såpass kraftig benskjørhet.

Hun var imponert over at jeg gikk fra 5 km til ei mil pr dag med hundene..

Ellers skulle hun prøve å sette seg inn i mitt vanskelige sykdomsbilde til mandag, hun sa hun var ikke streng for at hun ikke forsto hvor syk jeg var, det er mere derfor de er strenge for at jeg selv skal godta hvor syk jeg er å ta det inn over meg..

Jeg er enormt flink å skyve unna ubehagelige ting.

Hun var så på meg at jeg kom til å bli støl, siden hun testet meg så hardt i timen, men jeg var ikke støl et sekund, da var det værre etter timene på NPS, da var jeg støl mellom øra.

Så da gikk jeg faktisk hjem å la meg og sov, sov fra 17.00-19.30, noe som gjorde at jeg fikk en søvnløs natt..

Klarte ikke gå tur før 23.30 i går, kroppen var helt ødelagt etter den DPS samtalene og diskusjonene. 

Så slik gikk gårdagen :(