Dere som følger meg husker jo at spesialisten på kreft og blodsykdommer siden hadde rekvirert MR og CT til meg for levra, for han var redd Laukemien hadde kommet fra levra, eller at den hadde spredd seg til levra!
Jeg går jo på en spesiell type cellegift så jeg kan ikke gå på cellegift for laulemi, men laukemi kan man leve med sier dem, det er gode prognoser.
Jeg ble jo fortvilt for han hadde rekvirert disse prøvene uten å snakke med meg først... Jeg var jo så redd for hva han kom til å gjøre hvis han ikke fant noe på levra!
Jeg var jo i prøvene, begge 2...
MR først, da den tar bilder snittvis er dette den sikreste undersøkelsen.
Ja så fant han jo ikke noe der, var det ikke det jeg sa? Så sendte han meg i CT samme dagen, måtte vente i 2 timer, jeg var så forbanna, alle andre må "skrike" seg til slike undersøkelser å jeg prøver å skrike meg unna.
Men siden jeg har så komplisert sykdomsbilde å har stått på cellegiften siden 96, så er de nå ekstremt redd for langtidsbivirkningene, så derfor sendte han meg i CTèn...
Forferdelige undersøkelser, ikke vonde, men de bråker så mye, å jeg som ikke har klaustrofobi, blir jo klaustrofobik i disse maskinene.
Så hadde jo jeg fått jern intravanøs slik går det, måtte le, jeg finner jo bilder av meg overalt på google.
Vet ikke om dere husker da jeg spurte lommelegen ang. hvis de ikke fant noe på levra, da kunne han jo ikke svare meg.
Så fikk jeg jo 16 runder med jern, å da sa legen at BLODPRØVENE BEGYNTE Å BLI FINE!
Han ringte på FREDAG å sa det...
Så igår, så kom det brev i postkassen at jeg nå skulle inn om 20 dager å da MR av gallegangene... hva sa jeg, Jeg var så fortvilt jeg satt i hele går å gråt ved brevet, han hadde jo sagt at prøvene begynte å bli fine, så rekvirerer han enda flere prøver av meg...
Jeg er jo sykdoms imun, men nå begynner dette å tære virkelig på psyken, føler han lyver til meg, jeg ønsker ikke leger som lyver, da kan de heller si det som er sant, selv om det er negativt.
Satt å lurte i hele dag om jeg skulle ringe han, men jeg er så sliten av alt, at jeg klarer ikke fokusere mere en på avtalene mine og hundene... Fikk vasket leiligheten og vasket klesdunken her om dagen.
Ellers er jeg fryktelig sliten, klarer ikke engang blogge så mye, å klarer jo nesten ikke konsentrere meg om andres blogger, har dårlig samvittighet :(
Hilsen en sliten Saga!
Trist å lese Siw. Vet ikke helt hva jeg skal si,men jeg krysser fingrene og håper det beste for deg. Legger igjem masse klemmer og gode tanker.
SvarSlettTusen takk, det er vel ikke så mye å si, jeg sier ikke noe selv annet enn at han "er sjefen for alt vondt i verden, liv og død, krig og fred , itilegg til all forurensning og mat med E-stoffer" tror han har blitt veldig vandt med at han er sjefen for alt vondt i verden.
SvarSlettDet er ikke annet å si, de får hjelpe meg så godt jeg kan, så får jeg ta i mot ernæringen å gå turer, til behandlig og fysio, være lydig, så får vi se hvor lenge jeg lever, altid spennende det :O
Var ikke filmen av meg morrsom? jeg dør av latter.
klemmer tilbake søte deg <3
Uff, dette må være så innmari slitsomt for deg.
SvarSlett*klemme masse på*
Så slitsomt... Hm.. at det ikke er mulig å vre litt mer konkret på ting da. Slitsomt må det jo være for deg, når de sier en ting også gjør de noe anna.
SvarSlettHåper at det snart blir bedre for deg.
Legger igjen en god og varm klem<3<3
Ja tusen takk for kommentarer, det er som dere sier, på en måte følte jeg meg lurt, ja levra var fin og fri for kreft, men da må vi sjekke videre, hva forventer han egentlig å finne, om han forventer å finne noe i det hele tatt...
SvarSlettNå står indremedisineren og sier at hovedsykdommen kan lage disse høye leververdiene, for kroppen prøver å avstøte levra, så skal medisineren på blodsykdommer og kreftsiden vite hva det er...
Nå var det jo indre medisineren på indremedisinsk som ringte da han leste av prøvene, han ser jo imunsvikten, og der kunne godt leververdiene ligge slik, det var ikke utrolig å tenke på, så begynner neste indremedisiner å vil være 100% sikker på at det ikke er kreft...
Jeg blir helt surrete, føler jeg går rundt i et eget vakum.
Jeg må bare prøve å distansere meg bort, jeg blir så deprimert av å tenke på dette. Nå er det ekstremt viktig at jeg får i meg nok næring, så ikke kroppen brytes ned når blodverdiene er ute å kjøre og kreften ligger å lurer...
Det blir lissom også et press, nå må jeg være flink hele tiden, non stop :(
klemmer til dere jenter <3