Innleggelse...

Jeg skulle jo innlegges, jeg hadde jo gruet meg som en unge til innleggelsen... Jeg synes det er så vanskelig å la andre passe hundene...  Therese skulle passe Kai, det som var litt dumt var at hun skulle jo reise hjem til sverige den dagen..  Så hun måtte utsette turen til jeg var utskrevet. Hun ville jo helst ha med seg Kai til SWE, men jeg ville ikke det, siden han enda ikke har blitt ordentlig kjent med min flokk...

Jeg hadde jo fått brev for innleggelsen for å bytte veneporten, det var jo medisinerne som hadde sendt opp henvisning til kirurgen. For å si det slik, jeg er "ikke" pysete når det gjelder veneporten, jeg har lært opp så mange å stikke i den, for jeg ikke er pysete, så når de skulle gi meg cellegift for en mnd siden, så skjøller de først igjennom den med saltvann for å fa bort heparinen som står i porten.

Vi har faktisk slitt et halvt år med porten, at det har gått lite og sakte inn, å når de har prøvd  å asbirert tilbake så har de ikke fått noe "back flow" altså blod ut av porten...  Så sist gang når hun skulle skylle igjennom prorten så var det rå vondt, jeg kvaps til å all saltvannet gikk subutant inn i vevet! Det var så vondt.
Da skjønte jo dem at her er vene porten tett, dette er ikke riktig, vi har stikket i den i ca 4 år, det har da aldri vært slik, på den bakgrunnen sendte de henvisning 5 okt. til haste operasjon, jeg skulle jo ha ny cellegift behandling den 3.11... altså i går....

I brevet fra sykehuset står det  Din behandler Caroline utne Sagatun, tid onsdag 02.11 kl 09.00..
Følgende behandling/undersøkelser er planlagt vurdere og skifte vene port samme dag.

Så står det videre.
Din prioritet og frist for nødvendig helsehjelp:


Det er tatt en medisinsk faglig vurdering av din helse tilstand og ut fra de opplysninger henvisningen inneholder. Henvisningen er vurdert av Caroline Utne Sagatun.
Vurderingen konkluderer at du har rett til prioritert helsehjelp fra spesialisthelse tjenesten (pasientrettighets loven § 2.1 annet ledd).
Vi må sørge for at du senest får innfridd denne retten innen 03.11.11

Så jeg hadde ordnet pass til hundene, fastet fra 00.00 den dagen siden jeg skulle i narkose, møtte opp til rett klokkeslett, ble skrevet inn på dagavdelisk post.  Så var jeg så trøtt, så jeg fikk tildelt rom på sengeposten, etter en stund kom det en super arrogant sykepleier inn...  Ja han skulle få orden på porten! Hva sa jeg, du skal vel ikke begynne å skylle vann inn i en ødelagt port? Han kjente på porten, nei den var ikke ødelagt så han skulle skylle den... Jeg måtte si til han: unskyld med hvordan kompetanse tror du at du har, når 5 kreftsykepleiere og 3 andre gastro sykepleiere har gjort alt for å få porten til?
Jo det skulle han klare, men jeg nektet, han fikk ikke kjøre en eneste millimeter vann inn i porten, han prøvde å skremme meg med å si: ja men da kan ikke vi gjøre noe for deg, når du ikke er villig...

Villig?????? Dere skulle skifte porten, ikke begynne å presse masse vann i den...

Da var han å hentet "overlegen" akkurat som det skulle hjelpe på meg?

Men så la han det frem slik: Nå har du hatt denne porten i nesten 4 år, det vil si at vi kansje ikke kan bruke venen på høyresiden mere, at vi må flytte porten til venstresiden, blir den da ødelagt igjen, så må vi begynne å sette porten på meget ugunstige plasser på kroppen, derfor måtte de være 100% sikker før de åpnet meg.

Det kunne være at slangen inn  i  åren hadde slynget seg.

Derfor gikk jeg med å la den super arrogante sykepleieren sette inn litt vann, dæven det gjorde vondt, jeg peiset foten rett i legen... Så han sa at sykepleieren måtte stoppe, så satt han heparin i porten etterpå.

Ja han måtte undersøke om jeg trengte ny port, hva i alledager var det slags spørsmål? Tror han jeg synes det er kult med port? Den vises jo ikke, ikke mye å skilte med, det er jo en grunn og en stor grunn for at jeg har den..

Så han hadde sikkert ringt å pratet med kreftavd. eller medisinsk dagpost, for han kom tilbake å sa at de måtte få satt inn ny port fort på meg...  Men jeg måtte i røntgen å se på porten, med og uten kontast, så de viste akkurat hvor feilen var!

Heldigvis kom jeg ned til en ordentlig røntgen lege, snakket med sykepleieren å fortalte henne hvor vondt det hadde vært med saltvannet, å derfor hadde jeg så angst for denne tykke klissete kontrasten.

Når de skulle ordne dette, så må det jo være sterilt, så de klippet til slik grønn steril operasjonsduk, så hele ansiktet ble dekket, jeg fikk bare så panikk angst... Jeg klarte ikke puste jeg prøvde å rive bort denne grønne duken som de hadde klart å tapet fast... Jeg reiv så hardt i det at blodet rant fra porten og utover brystet før de holdt meg fast for å få av duken uten å rive ut nåla i porten siden den var åpen...

Mens legene drev på å roet meg ned fortalte hun sykepleieren hvor redd jeg var for kontrasten, siden saltvannet hadde gjort så vondt i vevet.

Så  da fjernet legen det teppe, å lovte at jeg skulle få se på monitoren å viste det seg at det kom 2 dråper kontrast i vevet, så avsluttet han det med engang...

Han ringte også opp på kirurgen for han var sur, de hadde bedd at en sykepleier skulle komme ned.

De så med engang at porten var ødelagt og kateteret som ligger fra porten til venen var spjelket, på langs, så det er ingenting annet å gjøre med den enn å bytte den...

Da var jo klokken blitt 15.00 og den legen som var på sa at han skulle si at de måtte operere rimelig fort slik at jeg kom meg hjem, dette hadde tatt så lang tid å jeg hadde så migrene av å hadde fastet så lenge, men under rapporten skulle de sende en turnuslege for å innskrive meg.

Da hun kom inn lurte hun jo selvfølgelig på hvorfor jeg lå der i mørkeret, jeg måtte jo si jeg hadde fått sånn migrene, og at han idiot sykepleieren ikke kunne gi meg noe annet enn imigran (det er en svak migrene tab. og gammel type) Hun spurte hva jeg brukte å hun gikk å ringte nevrologen, å de skulle komme opp med en somig til meg.

Så når hun hadde skrevet meg inn, så hadde jeg fått migrene tabeletten var litt fortvilt for jeg var kaffe sugen, men fikk ikke drikke engang.

Kaffe er bare en av mine største laster!

(he he, det skulle vært så bra )..

Så kom en 4 lege inn å han begynte med at de sansynligvis ikke fikk operert meg den ettermiddagen, om jeg ville vente på bakvakt og nattekirurgen?

Jeg måtte jo bare si ja , jeg ville ha dette ut av verden, slik at jeg kunne komme hjem å planlegge livet mitt videre...

20.00 kom det en 5 lege å sa at jeg skulle bare dra hjem, de hadde avgjort at dette skulle gjøres på dagkirurgen. Jeg ble jo engstelig for de har jo ikke fjernet dette tykke klisset i porten min etter røntgen, men det gjorde vist ingenting når den var ødelagt...

Så sa jeg det den andre legen sa, om at de måtte få inn porten, mens de enda kansje kunne redde venen, å det ble jo ikke bedre av at dette klisset lå igjennom alt...

ÅÅÅÅåhhhhh neida sa den femte legen, det var ikke slik, de kunne godt bruke samme venen, det var ingen problemer, så spurte han når jeg skulle ha neste behandling med medisiner? Jeg bare : i morgen, derfor skulle jo dere legge inn vene porten i dag... Ja jeg måtte bare møte opp morgendagen for å få medisinene de fant sikkert en plass å sette veneflonen s¨jeg fikk inn medisinene.. 

Så jeg skulle bare dra hjem å vente på å få brev om ny innkallelse i posten..

Jeg fikk sjokk av behandlingen...

Jeg hater kirurgen, jeg hater folka, jeg hater fargene på veggene, møblene alt hater jeg, så skjer dette..

Jeg sa at de måtte bare fjerne nåla så jeg kom meg hjem, klokka var jo nesten 21.

Så kommer en ny idiotsykepleier inn med en medpor for å sette over der nåla hadde stått, det er jo veldig viktig å ikke få bakterier inn der...

Jeg måtte si at jeg tålte ikke medpor, jeg måtte ha tegaderm over, neeeeeeida medpor og tegaderm er det samme, jeg bare nei hunden min tåler ikke det plasteret, kun tegaderm, 3 ganger måtte jeg si det før jeg ga opp å lot dem legge på medpor, kun for at jeg skulle få kommet meg hjem å få det vekk..

Jeg kom hjem fikk bort denne plasteret, men skaden var allerede skjedd, jeg kom til medisineren dagen etter , da spurte han hva som hadde skjedd , å jeg fortalte at de hører så lite på pasientene så jeg måtte gi opp å få noe huden tålte, etter at de ikke hadde gjort noe som de faktisk skulle gjøre fra 09-21 på kvelden...

Medisineren, han bare: har ikke du slik fancy telefon, ta bilde av sårene av medporen, så får du vise fram bildet neste gangen de ikke vil høre på hva den skjøre huden din tåler og ikke...  Det var jo skikkelig merke etter at tapen var 4-kantig..

Så slik så det ut etter 1 time med denne plasteret på, han var rystet...

Så jeg ble jo så deprimert etter dette, har ikke klart å skrive ned det som skjedde, men nå har jeg fått hvilt meg litt, å snakket med litt folk som er helt i sjokk!

Det verste er jo at dette var på onsdag, så da jeg psykologtimen ut, så skal psykologen på kurs 3 dager i neste uke, så da er det 14 dager til jeg får komme til henne, jeg burde jo ha dratt rett fra sykehuset til henne slik som de klarte å treumatisere meg.. :(