Jo det var det jeg skulle skrive om, ordet sex i er mine øyne et skittent ord, fra jeg var liten ville jeg heller høre andre banne en noe som går i den duren... ord som "fan i helvete" eller "kor i fan e du" er ord som jeg faktisk ikke har noe negativ følelse om, men forteller du meg en "i koffert vits!" gjør det vondt i rota, flere ganger må jeg ut , ut der i fra for å få pust...
Jeg har hele tiden lyst på en kjæreste, jeg har prøvd alt, fra 6 mnd for å bli trygg på mannen, da har han endten forsvunnet og allerede fått ei anna gravid før jeg har blitt trygg på han .. (satt på spissen, men ikke helt usant)
Eller så har det bikket andre veien, vi har blitt ALT for gode venner til å ødelegge forholdet (vennsap) til å prøve å utvikkle det noe mere .... oiii yes, That`s my life...
Kvalmt, ja det tenker jeg hver eneste gang jeg tenker på ordet!
Jeg var på et foredrag i sykdomsgruppa mi, jeg har den eneste sykdommen som finnes som får "sex hjelpemiddler" på blå resept, jeg var på kurs, fant ut at her kunne jeg ikke "friiike ut" for her var jo til og med legen min med på kursen, altså spesialisten på indremedisinsk og han skulle jo værtfall ikke vite om mitt forhold til dette, nei det kom til å fryse over i helvete før den tiden, å etter som jeg har hørt er det varmt der nede. (så det kan ta betryggende lang tid)..
Jeg satt der og ventet på hu sexologen, hvem i all pakka vil bli sexolog? Jeg hadde heller blitt søppel plukker i Brasil enn sexolog... Jeezzuzzzz for en fæl jobb...
Ok jeg kan slå meg til ro med at kjerringa sikkert hadde et gørr liv og fått det meste servert på et gull fat og fant det spennende med en slik jobb...
Nå skulle jo hun bare vise at det var ikke hjelpemiddelsentralen som delte ut slike ting, man fikk bare "resept" så gikk man til bandasisten, eller en stomi sykepleier og snakket med henne og de bestilte rett inn til butikken det man ønsket, TAKK tenkte jeg, ahh... Nord Norge kom til å bli et eget land før jeg skulle sette meg nede hos Bandasisten og snakket om en slik liste.. yooo du :(
Jeg reiste for jeg kjente at jeg begynte å brekke meg, fra det til at jeg hadde svimt av gikk det veldig fort, Indremedisinenern min som har ansvar for meg og at jeg får i meg nok veske og mat unskyldet meg med at jeg sikkert ikke hadde spist nok og rett, sovet for lite og stresset for mye, så jeg fikk sove på en sofa i et par timer.. " det var den gangen jeg prøvde å presse meg til noe jeg ikke takler, hvorfor hoppet jeg ikke bare over det innlegget å sa at jeg var blitt sliten, så ble det jo ikke noe sene av det iallefall!
Så har jeg prøvd meg på det jeg kaller 24 timers forhold, altså hvis jeg ikke er trygg på mannen innen 24 timer! så kutter jeg han ut å sier at han ikke er noe for meg, men helt sikkert en flott fyr for en annen jente. det har fungert godt, annet en att jeg er "still alone"... Nå er denne byen faktisk så liten , at flere jeg har avvist møter jeg ved en senere andledninger har møtt en jeg har avvist, sammen med en venninne med at de har blitt sammen, å da har jeg blitt kjent med han for en strålenes kar, men da slipper jeg å forholde meg til han på den måten, det gjør venninna mi...
Så den fine kjærligheten man ser på film er ikke noe som kommer noen gang til å bli reelt for meg, jeg får faktisk fantomsmerter i livmora av å skrive om det, smerter etter barndommen da dette var fryktelig vondt.
Noe av grunnen, jeg kan ikke si at det er all grunn, dette for at jeg husker ikke alt og at jeg ikke vet hva som hadde skjedd eller hvordan jeg hadde vært uten denne bakgrunnen..
Jeg ble altså missbrukt igjennom barndommen på det groveste, uten detaljer så skjønner jo de fleste hva den pakka betyr, det skjedde regelmessig, det var ord der jeg ikke klarer å høre i dag, eller stønning, det er det værste, spesielt når noen står å plages over en flatpakke fra ikea eller jysk! Det er greit å plages , men slutt og stønn og akk deg sånn... Jeg må bare forlate det jeg driver på med å gå ut...
Selvfølgelig så skjedde jo det at jeg fikk en skikkelig skade i magen og at de måtte fjerne 120 av tynntarmen , da var jeg 14 år... Når jeg da våknet etter narkosen, så jeg at de hadde gitt meg stomi, jeg kjente at livet raste og raste og raste, jeg kastet ting i veggen, sykepleierne ble hudflettet opp etter veggen, jeg var rasende. Kirurgen kom inn å beroliget meg med litt ekstra valium og så sa han at dette var midlertidig i 3-4 mnd, det tok 9 mnd før det var operert inn igjen..
Bruk av stomi utstyr er ikke så vanskelig når man kan det, men når man er 14 år, var det ikke noe gøy, det som var bra var at han syntes jeg var så "ekkel" og "skitten" at han ville ikke missbruke meg, noe som ikke akkurat styrket selvtilitten min...
Nå har jeg hatt avlastnings stomi 6 ganger tror jeg, 22 operasjoner,
Etter som årene går, så blir jo ikke dette problemet bedre, kan si jeg er glad det er bedre i perioder, men i perioder ser jeg helt maltraktert ut ...
Som en veivals kjørte over meg, å snudde å retunerte samme veien...
Nå er jo heldigvis Stomi noe de har på de dårligste periodene, og peg noe jeg får tatt bort når jeg psykisk ikke takler det mere, da legger de sonden ned i stedet, de har gitt opp med blodårene og operert inn permanent veneport, eller nå har jeg min permanente nr 2... Nå er jeg ny operert da, så jeg er rimelig ulekker....
Nå har aldri jeg vært noe "hypp" på å gå med bar mage, jeg er for gammel til det, men jeg skulle gjerne vært igjennom en periode snart med finere mage, jeg har hatt 2 plastiske operasjoner for å lage meg ny mage, men det varte jo ikke lenge da
Nå skal ikke jeg relatere til at sykdommene mine er blitt værre av missbrukene igjennom barndommen, det vet jeg ikke, jeg vet nok 100% sikkert at det gjorde ikke saken noe bedre iallefall...
Jeg blir nok aldri til å få meg kjæreste, jeg tok den muligheten ble tatt fra meg allerede som liten, det ødela for mye for meg det som skjedde, å jeg har aldri snakket om det i terapi, jeg klarer ikke åpne munnen, jeg får ikke ordene ut rett å slett... Jeg blir kvalm av meg selv og bilder av meg selv, jeg ser på menn som monstre som bare tenker på en ting, mens jeg i neste øyeblikk ønsker å ha noen der i sofaen å se på tv sammen med....
Jeg kommer nok til å bli hun bittre hundedama i gata..! Når jeg blir eldre, for gammel blir jeg ikke...
umulig intravenøs tilgang hos en pasient med behov for intravenøs ernæring (1). Pasienter som får kunstig ernæring hjemme er faglig krevende. Det er nødvendig med tett oppfølging av helsepersonell med spesialkunnskap for å oppnå en vellykket ernæringsbehandling.
Pasienten, som beskrives i denne kasuistikken, hadde 90 cm tynntarm og ingen tykktarm. Hun kunne spise vanlig mat, men var avhengig av intravenøs ernærings- og væsketilførsel. Hun fikk 1 000 ml sondemat (1 000 kcal/4 200 kJ) gitt om natten via gastrostomi. Energi fra sondemat og det pasienten spiste selv var tilstrekkelig til å holde en stabil vekt, men væske- og elektrolyttforstyrrelser var fortsatt et problem.
Å bruke peritoneum for å tilføre væske og elektrolytter viste seg å være en suksess på tross av adheranser. Dette illustrerer med all mulig tydelighet betydningen av å prøve utradisjonelle løsninger selv om situasjonen i utgangspunket synes håpløs. Enteral ernæring ved kort tarm bedrer over tid tarmens evne til å absorbere næringsstoffer (2). Tidlig målrettet bruk av tarmen (mat og enteral ernæring) er derfor en forutsetning for at pasienten i fremtiden eventuelt skal kunne klare seg uten intravenøs ernæring. Laktoseredusert lettfordøyelig kost, i tillegg til fettreduksjon, reduserer diaré og væsketap via tarm, noe som disse pasientene ofte er plaget med. Alle pasientene behøver tilskudd av vitamin B12, fettløselige vitaminer, mineraltilskudd, salt og væske.
Enteral og intravenøs ernæring gitt utenfor sykehus, i hjemmet, har de senere årene blitt mer vanlig. Alle retningslinjer fremhever at ernæring skal gis i tarmen så sant dette er mulig, fordi det er enklere, billigere og gir mindre komplikasjoner enn intravenøs ernæring (3, 4).
Dessverre er interessen og kunnskapen om klinisk ernæring liten hos mange leger (5). Dette fører til at intravenøs ernæring ofte velges fremfor enteral ernæring. Vår erfaring er at pasienter, hvis de får anledning til å velge, ofte velger intravenøs ernæring fremfor sonde og enteral ernæring. Intravenøs ernæring oppleves som enklere og mindre stigmatiserende. I så måte er informasjon til pasienten viktig.
Alle helseforetak i Norge har kliniske ernæringsfysiologer. Dette er en yrkesgruppe som har spesialkunnskap i klinisk ernæring. Vi ønsker å fremheve at hos pasienter med kort tarm-problemer må kirurg, anestesilege og klinisk ernæringsfysiolog samarbeide for å oppnå, et for pasienten, best mulig ernæringsregime. Et godt samarbeid med apotek er også nødvendig for et vellykket resultat.
Problemstillinger omkring pasientens livskvalitet er i liten grad berørt i kasuistikken. Undersøkelser viser at enteral ernæring gitt hjemme tolereres godt. Livskvaliteten er redusert i forhold til den hos normalbefolkningen, men øker etter oppstart av ernæringsbehandling (6).
Før livslang ernæringsbehandling iverksettes, er det viktig å diskutere ønsker og forventninger med pasienten. Pasientens medbestemmelsesrett må respekteres når varig komplisert ernæringsbehandling institueres (7). Suksessfaktorer er tverrfaglighet, god kommunikasjon med pasienten og god logistikk i forhold til anskaffelse av ernæringsløsninger og andre nødvendige hjelpemidler (8).
Nå har jeg blitt behandlet slik i ca 10 år... Ut fra det epikrisen sier...
Hvorfor er man så lojal mot folk som barn at man ikke tør å si i fra?
Var det ikke bortkastet? Jeg hadde jo allerede en mor som hadde fra støtt meg, å en stemor som tok i mot meg, iallefall måtte hun det, rosa har alltid vært min fineste farge, jeg ønsker å se verden fra en rosa farge engang...
Var det verd det? Når jeg står å ser på pillepakken å vil ta alt, så synes jeg ikke det er verd det, nå får ikke jeg ha medisinene hjemme lengre, for at jeg ikke skal kunne tømme pakken, men er livet verd det...
Hva er livskvalitet?
Er det en menneskerett å finne seg en kjæreste?
Det er en menneskerett å ha en god barndom, det gikk jo i vasken.
Iallefall går alle rundt å tror jeg er lesbisk nå. å for guds skyld la dem tro det, så slipper jeg maset for tar jeg opp at jeg ikke orker menn etter at jeg ble missbrukt som barn får jeg til svar: jamen det er jo så lenge siden,! vi må tenke fremover i livet, være positiv i livet vi lever...
<Vet ikke om angst har en utgangsdato jeg > ?
Ja nå har jeg skrevet mine tanker i natt, jeg kommer til å publisere og slette det regner jeg med når jeg angrer meg. Men det får så være, i natt håper jeg dette blir en liten terapu til å få sove noen timer til ...
Skjønner ikke hva jeg gjør når deler av text blir hvit... legg merke til det siste epistelet i epikrisen, det er det vanskligste punktet, å få respekt for skjult sykdom som er invalidiserende!
SvarSlettSkrekk og gru om noen dager, så skjer dette for oss som er så syke: Hva skjer i 2012?
I sitt innlegg gikk også Petter Øgar nøye igjennom hva som skjer i 2012 i forbindelse med den nye reformen. Her nevnte han:
- Helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven med tilhørende forskrifter og endringer i 41 andre lover trer i kraft 1. januar 2012.
- Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter inntrer.
- Kommunene og spesialisthelsetjenesten får en plikt til å inngå samarbeidsavtaler.
- Ny fastlegeforskrift – med funksjons- og kvalitetskrav.
- Forskrift til folkehelseloven – ”oversiktsforskriften”.
- Kommunene kan etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp som døgntilbud forutsatt avtale med helseforetak.
- Det kommer stortingsmeldinger om rus, om kvalitet- og pasientsikkerhet og om IKT.
Øgar opplyste også at det vil bli satt i gang forvaltningsmessig forskning av samhandlingsreformen fra 1. januar 2012, i regi av Norges Forskningsråd.
Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal skrive her. Denne bloggen var tøff å lese og jeg sitter med tårer i øyne og klump i halsen av medfølelse for deg.
SvarSlettDu er noe av det herligste menneske jeg noen gang har møtt og jeg har ikke møtt deg enda en gang,men etter alle telefon samtalene vi har,så har jeg fått oppleve hvor fantastisk du er. Du er den mest hjerte gode og vakkreste personen jeg noen gang har opplevd,du har ett hjerte av gull Saga.
Jeg får så vondt av alt det grusomme du har opplevd,det er noe ett menneske overhode ikke skal oppleve.
Og de guttene som ikke har vært tålmodige nok til å vente på at du skal bli trygg på de,har virkelig gått glipp av noe stort,de har gått glipp av den vakre jenta jeg har blitt kjent med og gla i.
Alle mennesker skulle fått oppleve så hjerte gode mennesker som deg,som du skjønner,så får jeg ikke skryte nok av deg,hehe.
Jeg håper ikke det vil skje noen forandringer med den nye reformen som kommer neste år. Ønsker deg alt godt vennen min. Skulle så ønske jeg bodde nærmere deg så vi kunne møttes :)
Stor klem til deg,håper du fikk sovet i natt etter at du skreiv dette. Synes du er bein tøff som deler dette med oss.
*klemme masse på*
SvarSlettDet er ikke rart at det har blitt slik. Folk reagerer forskjellig på overgrep. Jeg endte opp med å bruke sex som en form for kontroll og selvskading, andre skyr det som pesten. Og noen takler det helt fint i ettertid.
Jeg skjønner at det blir ensomt når man ikke klarer å slippe en mann innpå seg. Mennesker er jo visstnok ikke laget for å være alene.
Jeg vet ikke hva annet jeg kan skrive enn at jeg håper at det blir bedre for deg en dag. At du slipper å ha det slik for alltid, for jeg unner deg all verdens lykke <3
Susann de sier man får det man tåler, jeg vet ikke om det er en myte eller en sannhet i det..
SvarSlettJeg må jo si at det har jo formet meg som den personen jeg er i dag, jeg tenker stadig på hvordan det hadde vært om jeg hadde hatt en "normal" familie med "normale" forhold. Kanskje hadde den personen vært egosentraisert og kun tenker og prøver alt for å få oppmerksomheten på seg selv...
Eller kanskje jeg ville vært på en rosa sky og ikke vist at oslo bare produserer tiggere og narkomane og ellers må du i utkanten eller innland for å finne produksjonen her i Norge, selv sykler produseres ikke i Oslo, tro hvor mange som ikke vet det du...
Jeg er sterkt inne i politikken, skriver endel innlegg i lokal avisen og landsforbindet mot stoffmissbruk (LMF) Jeg er inne i hundetrening og trening av hester (noe som har dabbet litt av de siste årene).. Ellers har jeg jo åpnet øynene for det meste, å ønsker å lære masse for å kunne dekke over de behovene jeg ikke får dekket ... De sier jo det er en stor resuss for meg.. Selv om jeg i vansklige tider ikke tåler å høre det ordet, for jeg hadde gjerne byttet bort min kunskap positivt for å slippe de negative..
Men som jeg vet ikke, jeg vet jo ikke den andre siden...
Du er jo en veldig fantastisk jente selv, mye mere verdens innsikt enn de fleste på 33 år har, noe bygger vi jo opp med motgang, jeg er litt fanden i volsk å håper at livet ikke er så urettferdig at jeg får en stor dose med negative ting, mens den bortskjemte naboen min seiler igjennom livet som du vet...
Tenkte på det etter jeg pratet med deg, for et sjokk hun kommer til å få når hun oppdager hva dette med bilen blir å koste henne, husker du Suburu? Tror Peugeot er like dårlig.. Hun har skrevet på face at hun hadde med seg tomstokk og den var kjemperomslig bak, vet ikke hva hun definerer som kjemperomslig, vi har nok store forskjelder der, men klart den er romslig til 3 cavalierer, det er jo 1 corgi.. Men hun fikk jo lappen i postkassen på fredag, så hun kjører vel uten problemer over fjellovergangene inn på fergene for å komme seg til Harstad , tar bare 7 timer, pytt, det er vel bare en liten tur det. Tror etter 3 års kjøreerfaring oppdager man hvor lite man egentlig kunne når man fikk ut lappen... Men hun er jo bortskjemt å det ser du jo på hele holdningen hennes, som pappa sier, hun er jo ingen god venninne når hun kun tenker på seg selv...
Sender deg masse klemmer sørover.. <3
lilleredd, ja jeg må si at da jeg kom inn i gruppe for seksuell missbrukte ble jeg veldig overrasket over det du sier, mange oppførte seg som "ludder" i mine øyne, jeg ble kjempeoverrasket, jeg ble nesten litt sjalu for de klarte dette, da jeg ikke klarer å tenke på ordet engang...
SvarSlettJeg gikk aldri mere på slike møter, men i dag ser jeg jo at det er snakk om 2 ytterkanter og ingenting er bedre egentlig..
Nå blir jeg veldig imponert å lese over de som faktisk klarer å gå traumebehandling og få dette unna, tør å jobbe seg ut av dette!
Det hadde nok blitt for meg å kunne ha fått bearbeidet dette, for selvtilitt og selvhat er jo stor etter dette, nesten som jeg mener jeg fortjente det (har jeg gjort noe galt i et annet liv?) Jeg har mange tanker rundt dette tema... Og spesielt har jeg tenkt på hvordan dere har det som er motsatt å bruker kroppen på den måten...
klem til deg også...
Jeg sitter med en stor klump i halsen og det vrenger seg i magen min. Det er så ubeskrivelig sårt å lese og å ta del i.
SvarSlettSnille, gode, fantastiske menneske. jeg kjenner deg ikke personlig, men det jeg har fått blitt kjent med av deg gjennom internett, har gitt meg et inntrykk av at du er et unikt menneske, med uendelig mange gode kvaliteter.
Jeg vet ikke hva annet jeg kan si, enn at jeg ønsker deg alt godt i livet. Sender deg all min kjærlighet og mange gode og varme klemmer.
Vel, nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal skrive. Sitter uten ord, og som Nadia sier, med en stor stor klump i halsen.
SvarSlettDet gjør vondt. Virkelig.
Har ikke vært i nærheten av å gå gjennom noe sånt, men jeg tenker meg at det må være veldig tungt for deg-- for å bare gi det et ord.
Du fortjener en kjæreste. Du fortjener å føle deg verdifull og elsket, og jeg heier masse på deg fra avstand.
Kjære deg, du er absolutt verdt det livet du selv skulle ønske det. Du har lov å se livet i rosa <3
Jeg vet ikke hva jeg skal svare dere alle sammen, jeg blir helt varm rundt hjertet når jeg får slike tilbakemeldinger, etter å ha publisert et innlegg jeg nesten ikke turte å skrive, for det er vanskelig å sette seg selv opp etter veggen slik..
SvarSlettSå tusen takk, for så støttende tilbakemeldinger.. :)
klem fra Saga
Jeg synes overhode ikke det stemmer at man får det man tåler. For hadde mennesker fått det man tålte,så hadde det ikke vært så mange som knakk sammen og blitt psykisk syke.
SvarSlettDet er ikke noe rart at alt det vonde du har opplevd har forma deg til den du er i dag,det er helt normalt. Det er heller ikke unormalt at du tenker på åssen livet ditt hadde blitt/vært om du hadde hatt en normal barndom og familie når du har opplevd så mye som du har opplevd.
Det er ikke mange mennesker som hadde takla alt det du har opplevd så bra som du gjør,for jeg synes du takler det vanvittig bra,du er sterkere enn mennesker som ikke har opplevd halvparten av det du har opplevd. Men jeg tror helt ærlig at du hadde ikke blitt en egosentrisk person hvis du hadde hatt en normal oppvekst,for det ligger ikke deg i natur å være det,du har rett og slett ett alltfor stort hjerte til å kunne vært sånn,selv om du hade hatt en normal oppvekst så er jo hjertet ditt på samme måte :)
Så bra du engasjerer deg i politikken og skriver innlegg i lokal avisa og at du engasjerer deg i alt annet også. Og at du suger til deg lærdom om så mye,men jeg kan også skjønne at du ville ha bytta bort alt du har lært mot å slippe alt det vonde,det er helt naturlig.
Det gjør meg vondt å lese at du innimellom tenker at du har fortjent de overgrepene,for det har du overhode ikke fortjent,det er INGEN som fortjener å oppleve overgrep,og det er ALDRI deres feil at det skjer. Det er overgriperen som er syk i hue sitt som gjør noe så grusomt mot uskyldige mennesker.
Ja,hu venninna di kommer nok til å få vanvittig sjekk når hu oppdager hvor dyrt det er å ha bil,og hvor mye det koster å kjøre dit hu vil,og reise aleine på utstillinger etc. Men hu får som fortjent spør du meg. Hu er overhode ikke en god venninne nei,hu utnytter deg,noe du ikke skal godta,du er for god til å bli utnytta.
Subaru er faktisk en bedre bil nå,enn peugot,hehe.
Tusen takk,så koselig skrivd av deg,det varma veldig å lese det. Jeg har jo også litt mer erfaring med livet på den "harde" siden enn andre på min alder (du vet jo hva jeg mener med det "harde"),noe jeg også tar med meg i hverdagen på den positive måten.
Jeg håper heller ikke livet er så urettferdig mot deg framover,og at det kan gi deg masse positive innputt,for er det noe du fortjener,så er det å få ett positivt liv og danse på rosa skyer av lykke.
Jeg unner deg bare så utrolig mye godt her i livet,og ett liv fylt med lykke.
En dag så tror jeg bok du klarer og tørr å gå igjennom traume behandlinga så du kan få lagt alt det vonde på hylla og bli "ferdig" med det.
Kunne jeg bare tatt bort smerten din min venn <3
Mange gode klemmer til deg,husk at det er mange som er gla i deg og som er der for deg. Kutt ut alle de som utnytter deg og som ikke tilfører livet ditt noe godt,for du trenger ikke sånne folk,du trenger mennesker rundt deg som kan gi deg noe positivt og som er der for deg uansett,og som ikke utnytter deg.